I en klagesak som gikk for svenske domstoler nylig, ble det satt søkelys på hvilke krav som stilles når en leverandør legger ned påstand om at valgt leverandørs tilbud er unormalt lavt. I avgjørelsen ble det slått fast at bevisbyrden ligger hos klager og at bevisene skal være rimelig solide.
I den omtalte saken, som gjelder et malingsoppdrag, ble tildelingen klaget inn for Sveriges administrative domstolssystem av tilbyder som rangert som nummer to. Klager mente at valgt leverandørs tilbud var unormalt lavt, noe som igjen medførte at valgt leverandør var ute av stand til å oppfylle sine sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser. Innklagede mente at valgt leverandørs tilbud ikke var unormalt lavt. Oppdragsgiver hadde tatt i bruk en riksavtale for malerforetak som rettesnor, og oppdragsgiver garanterte videre at leverandørens ansatte skulle få det de avtalemessig hadde krav på.
I sin behandling fastlo domstolen at det er oppdragsgiver ansvar å avgjøre hvorvidt et tilbud er unormalt lavt eller ikke. Dersom en oppdragsgiver unnlater å be om en forklaring på et tilbud som anses som unormalt lavt, har domstolen en mulighet til å gripe inn. Når det gjelder spørsmålet om bevisbyrde, slo retten fast det hverken i svensk eller europeisk lovvigivning finnes en definisjon av hva et unormalt lavt tilbud er. Oppdragsgiver har derfor en stor frihet til å avgjøre hvorvidt et tilbud er unormalt lavt eller ikke.
Videre slo retten fast at i saker der en tapende tilbyder anfører at det vinnende tilbudet burde vært avvist på grunn av at prisen er unormalt lav, er det klager som får bevisbyrden for å bevise at tilbudet er unormalt lavt.
Mer om saken kan du lese på Anbud365s nettsider ved å klikke her.